Siden jeg har BURSDAG i morgen, fredag 13. mars (22 år) og skolen har skumle planer for meg skriver jeg blogg i dag så vet jeg at jeg har tid.

Og akkurat i dag, 12. mars har jeg kommet halvveis i oppholdet mitt her i Kina.
Har nå vært her i hele 3 mnd (-2 uker ferie i Norge).
Kan oppsummere månedene med mye trening, mange nye venner, masse inntrykk og ikke minst har jeg blitt pretty decent i kinesisk om jeg får si det selv:D

Uken som har vært har gått med til så mangt, men i skrivende stund har jeg glemt alle detaljene, hehe. Prøver likevel å få kommet på litt av det vi har gjort!

Lørdag gikk stort sett med til å bare slappe av.
Min nye romkamerat og australske venn gjør masse sprell sammen og det har vært ganske koselig å få en kompis på rommet som man kan snakke med om alt og ingen ting hele tiden. Vi tok litt utpå dagen også turen til QingPu city hvor vi fikk gått en fin runde rundt hele byen før Richard og Patrick fikk shoppet fra seg litt.
Jeg var dagens guide og latet som om jeg visste hvor vi var til en hver tid. Sannheten er dog at jeg ikke hadde den villeste anelse om hvor vi var og satset på flaksen, og flaksen sviktet ikke. Etter ca 2 timer støtte vi på QingPu sportssenter og fra der visste jeg hvor vi var.
Når vi gikk inn mot bykjernen igjen støtte vi på hundrevis, om ikke tusenvis av voksne folk og det så ut til at det var en megahappening på gang.
Men det var faktisk bare noe så hverdagslig som at ALLE foreldrene dro for å hente barna sine på skolen, hadde vi bare hatt en slik entusiasme for å hente barna våre hjemme i Norge:P
Vi tok også en hyggelig tur innom Starbucks hvor vi tok en deilig hot chocolate før jeg skulle til banken, fikk aldri tatt ut penger virket det som og skyldte på at kortet mitt var ødelagt.
Så kom jeg på at jeg hadde tastet feil kode hver gang og et par timers frustrasjon ble gjort om til glede og ikke minst mer frustrasjon over hvor dum jeg kunne være.
Turen bar så tilbake til skolen hvor vi så på TV kvelden lang og la oss supersent.

På søndag dro vi igjen til QingPu for den godeste Patrick hadde et brennende ønske om å få oppleve det yrende folkelivet der. Og søndag kl 16:00 i QingPu city, det er folkeliv!! Umulig å gå et eneste sted uten å kræsje i noen og folk overalt.
Jeg hater egentlig sånt, men Patrick sa han elsket det og dro meg videre inn i et enda mer folkerikt innendørs marked hvor de hadde alt mellom himmel og jord, fake selvfølgelig:)
Tok deretter turen til KFC hvor jeg fikk spist litt deilig kyllingburger osv!
Morsomt når Patrick måtte på toalettet og så febrilsk rundt seg, plutselig stod det masse hjelpsomme kinesere rundt han som ville følge han på do, hehe.
Etter en spennende runde rundt hvor vi virkelig fikk ta og føle på folkelivet dro vi videre til en lokal restaurant vi fant som hadde masse vestlig mat.
Jeg var jo allerede passe mett etter KFC, men menyen så farlig god ut så fikk dyttet i meg en pizza også, en pizza som smakte akkurat det samme som på Pizza Hut, bare at den var tre ganger så billig. Så nå vet jeg hvor jeg skal gå for å spise pizza neste gang:)

Mandagen skulle vise seg å bli en av mine aller aller beste treningsdager her nede, fikk privattrening av skolens barnetrener som også er tidligere proff utøver på et verdensomreisende oppvisningslag fra Shaolin.
Han lærte meg masse Shaolinøvelser osv, ikke det jeg vil trene på frem mot VM kanskje, men likefullt veldig gøy!
Koselig å høre fra han at av alle de tusenvis av hvite folkene som kommer til Shaolin for å trene hvert år så synes han jeg faktisk var en av de aller flinkeste han har sett. Men det er vel sånn, om man har det gøy og liker noe blir man vel fortere god enn normalt.
Litt spesielt dog, Ã¥ trene med en som stÃ¥r der med pinnen sin og venter pÃ¥ at du skal gjøre noe galt sÃ¥ han bare han be deg reise deg opp, løfte armene og vente pÃ¥ Ã¥ bli pisket. Men jeg har sluppet Ã¥ bli pisket, …foreløpig… 😀

PÃ¥ kvelden tok en av skolens karatelæreres elever oss med ut pÃ¥ middag i QingPu: Patrick, meg, karatelæreren og hans elev Li Nan – som forøvrig ogsÃ¥ har blitt en av mine aller beste venner her nede etter at Wushulaget dro.
Li Nan fikk ogs̴ et engelsk navn av oss siden hun hadde veldig lyst p̴ det, vi fant dermed et navn som er ganske likt hennes eget РNatalie.
Middagen var spektakulær, i en restaurant som kunne ligne et palass!
Vi hadde masse smÃ¥retter før hovedretten kom – Beijing and, utsøkt, beste kinesiske maten jeg har hatt noen sinne! ..vel etter all den deilige kinesiske maten jeg fÃ¥r hos Sara da.
Karatelærerens elev er forøvrig også i politiets elitestyrke, eller S.W.A.T. som det heter så pent på engelsk. En skikkelig hyggelig og rolig fyr, men av det jeg har sett av dokumentarer om de kinesiske S.W.A.T styrkene er han nok en heftig råtass om noen prøver seg på noe tull:D

Tirsdag ble derimot en litt roligere dag.
Det viste seg at ettermiddagstreningen var avlyst siden hele gjengen vasket Wushuhallen. Så da ble jeg bare liggende å slappe av dagen lang, og benyttet sjansen til å bare daffe rundt i stedet for å dra til QingPu med Patrick og Richard.
Sovnet ganske tidlig på kvelden, men våknet av at det forsiktig banket på døren og at Li Nan kom inn. Li Nan / Natalie er på det kinesiske karatelandslaget i Kata (bevegelsesmønster), og er vel den eneste på campus som er landslagsutøver som ikke fighter.
Jeg har lært hun masse engelsk i det siste, og hun har lært meg masse kinesisk og nå ville hun lære enda mer! Så da satt vi her og så på diverse TV-program og hun lærte meg kinesiske ord for ting og jeg hun engelske.
Etterhvert kom det fler jenter fra karatelandslaget som hadde hørt rykter om den snille nordmannen som lærte folk engelsk.
Viste de masse bilder fra Oslo Wushuklubb på foto.wushunorway.com og fortsatte å lære dem engelsk en liten time.
Patrick fikk seg et pent sjokk da han kom inn og s̴ rommet fullt av jenter, men reagerte ikke verre enn at han bestemte seg for ̴ skifte til pysjamas Рmidt p̴ gulvet:P

PÃ¥ onsdag var det klart for nok en ettermiddagstrening.
Kom litt tidligere for å få varmet ordentlig opp alene, og fikk med meg latsabben Patrick ned i salen også. Han har mast på meg i evigheter om jeg ikke kan smelle litt og vise han litt heftige ting, men jeg har vært skadet helt siden han kom så fikk ikke gjort så mye med det.
Dog, på onsdag følte jeg meg ganske fin og bestemte meg for å gi han et lite show, hehe. Jeg overrasket meg selv ganske mye med å ligge på et veldig høyt nivå i forhold til min standard, tross at jeg har vært småskadet ganske lenge.
Det lover godt for fremtiden!
Min nye privatlærer ble også så imponert og likte NanQuan formen min så godt at jeg endte opp med å måtte lære han hele formen. Destod morsommere var det at etterpå prøvde han å lære den bort til barna han trener!
Barna han trener har forøvrig en stor barnekonkurranse i mai, og jeg gleder meg stort til å se hvordan de kommer til å gjøre det.
De har spesielt et lag som jeg tror kan gjøre det veldig bra med en sinnsykt kul gruppeoppvisning!
Treningen ble dog avbrutt av at Richard kom inn og krevde at alle kom bort til han, plutselig skulle han ta med seg masse elever til å danne et oppvisningsteam for karateklubben han vil starte i Shanghai.
Folk skjønte ingen ting, men han fikk med seg masse barn, deriblant mange barn som har konkurranse i mai!

Siden jeg er den eneste kinesiskspråklige vestlige her var det jeg som alle coachene gikk til og sa at de ikke likte det. Og etter treningen dems måtte jeg bare fortelle Richard at det blir litt feil å stjele elevene til andre, og spesielt når de har en viktig konkurranse om bare to måneder som trenerene deres har jobbet beinhardt mot.

Spiste igjen med karatelandslaget bare for å se hvordan maten er der, og det var faktisk ikke så verst denne gangen. Kommer nok til å spise fast der fremover!

Etterpå dro Patrick og jeg og tok en ny prat med trenerene via et tolkeprogram på internett og de forklarte at barna veldig gjerne kunne trene karate, men at nå måtte de konkurrere først siden alle foreldrene til barna kommer for å se osv.
Litt drama har det altså vært, men føler at jeg klarte meg fint i rollen som fredsmekler og brannslukker altså:P
Patrick har nå også fått sitt eget rom igjen og flyttet ut på kvelden, faktisk litt ensomt å være alene igjen. Spesielt ensomt siden jeg klarte å ødelegge internettilgangen min! Men som dere ser har jeg klart å fikse den igjen nå, heldigvis, hehe.

I dag (torsdag) dro jeg ekstra tidlig til hallen for å trene helt for meg selv et par timer. Det fungerte utmerket og jeg fikk gått gjennom masse i fred og ro.
Er deilig å bare kjøre på for fullt igjen og ikke minst merke at det meste sitter inntakt. Etter treningen dro jeg til Karatehallen for å se hva de holdt på med.
10 av utøverene + landslagstreneren har nemlig dratt til Hong Kong for å konkurrere nå, så det er et noe amputert landslag som er igjen.
Karatereneren vi var på middag med, som forøvrig også er treneren til Li Nan i Kata er nå ansvarlig for treningen for de gjenværende utøverene og den mannen er en sinnsykt bra trener! Kanskje den beste treneren jeg har sett, så bra at jeg vil trene litt Karate bare for å trene med ham. Han har en sinnsykt motiverende måte å snakke på og er ikke minst raskere enn få andre, tross sin alder.
En skikkelig kul kar er han og.

Etter trening tok vi nok en deilig middag med Karatelandslaget før Patrick og jeg satt og snakket shit om alt og ingen ting.

Har benyttet de sene nattetimer til å sende mail til alle utøverene i klubben om to kommende konkurranser, konkurranser jeg anbefaler alle å komme på!

MiniCup i Jordalhallen, Oslo den 27. april og ikke minst Norway Wushu Open 2009 i Domus Athletica den 9. mai.

Jeg er så sugen på å konkurrere nå at jeg nesten vurderer å dra hjem 1 mnd tidligere for å få konkurrert i disse stevnene. Så kanskje vi ses der hjemme tidligere enn planlagt;)

Ses neste uke, og husk at bildegalleriet fortsatt oppdateres hele tiden!