Fredag 13. mars var min 22. bursdag.
VÃ¥knet i 11-tiden av at Patrick banket vilt pÃ¥ døren min, og da jeg Ã¥pnet den hang det en stor plakat der med “Happy Birthday to you” pÃ¥. En bra start pÃ¥ dagen.
Så fikk jeg besøk av min sjef David som hadde med en kjempefin gave til meg.
Et veldig eksklusivt frimerkesett fra Beijing OL 2008, verdt flere tusen kroner.
Morsomt var det etter jeg hadde fÃ¥tt den sÃ¥ sa han “My friend in the post office gave this to me, all my friends wanted it, but I gave to you!” 😛

Så tok vi turen til den fine kantinen (vi har to stygge hvor elever/lærere spiser og en fin hvor karatelandslaget spiser) og hadde mitt beste måltid i Kina sålangt!
Nydelige dumplings, digge schnitzel og ja, en kjempelunsj!
I løpet av lunsjen kom først karatelandslaget og sang bursdagssang for meg, så kom alle coachene og sang og hovedcoachen holdt tale. Så kom en representant for lærerene og sa gratulerer, før en representant fra administrasjonen og en fra kjøkkenet kom. Alle skulle også ha bilder, så ble for sittende der i 1,5 time og smile, hehe.
Til slutt kom mange av de yngste elevene mine som hadde laget tegninger og bursdagshilsner til meg. Kjempesøtt! Fikk endelig litt tid for meg selv og la meg til å sove på rommet, da jeg våknet hadde jeg fått enda en hilsen under døren min, kjempefint lite kort som en av de søte små jentene her hadde laget til meg.

Ut på kvelden tok vi turen hjem til David hvor vi spiste pizza og Qingpus dyreste kake laget ever iflg David. Deretter skulle vi forsøke å se på filmen Valkyrie med Tom Cruise, men vi endte opp med å høre noen hysteriske synspunkter fra David i stedet.
Har aldri hørt en person si så mye utrolig morsomt på en kveld før!!
Tingene han sa er desverre av en slik karakter at jeg ikke tror det egner seg for åpent internett. Jeg er spesielt glad for at jeg fikk dele alt med to vestlige personer, Richard og Patrick – uten de hadde det bare vært halvparten så gøy.

Alt i alt, en svært vellykket bursdag, en av mine aller beste – helt på høyde med alle mine Holmenkollsøndag-bursdager.

Lørdag var de 10 beste utøverene pÃ¥ Karatelandslaget i HongKong og deltok i en asiatisk konkurranse (hvor de forøvrig tok 5 gull). Derfor var det vÃ¥r gode venn “Dragon” som holdt trening for de gjenværende landslagsutøverene.
Han er en sinnsykt bra motivator og trener!
Siden de var så få igjen og ikke hadde det så strengt benyttet de/vi hele resten av dagen til å bli bedre kjent, og de er en kjempegjeng!
Spesielt gøy for meg å vite at jeg kan klare å kommunisere på kinesisk med folk som ikke vet at kinesisken min er på laveste nivå:D

Og på søndag fikk vi beskjed fra David at konen hans var blitt syk og at han hastig måtte dra hjem igjen til USA. Derfor måtte vi ha et møte og planlegge alt mulig for når han drar hjem og hva vi gjør.
Dereter dro vi nok en gang til QingPu hvor Patrick og jeg dro innom en DVD-butikk og så på superbillige filmer, 5,- hver!
Og i en boks med ca 30 kjente Hollywoodfilmer lå det faktisk en norsk film (Uro) og en svensk film med norsk cover (Arn). Vet ikke om filmene er bra, men måtte bare kjøpe de når man fant de i KINA!

Senere på dagen etter Richard var ferdig i sitt møte dro han også til QingPu og ba oss møte ham. Vi forsøkte å ringe ca hundre ganger og han tok den aldri, derfor ga vi bare opp og bestemte oss for å ta en liten matbit på McDonalds.
Og hvem fant vi der? Joda, der satt Richard og tygget på hamburgerne sine, hehe.

På mandag var det samme gamle med skoletimer for elevene mine først på dagen, og deretter trening på ettermiddagen. Treningen var kjempebra og fikk pushet meg hardt, og på slutten av treningen fikk jeg tatt et par bilder med min Shaolintrener, Coach Kuo (Kuo Jiaolian), de ligger ute på bildegalleriet.
Utpå kvelden fikk jeg besøk av min nye bestekompis her nede Li Nan (som har fått navnet Natalie) og hennes venner fra karatelandslaget.
De var her for å lære engelsk og de som er motiverte for det lærer utrolig fort!
Også koselig å få litt besøk i ensomme kveldstimer uten noe særlig bedre å gjøre.

Tirsdagen bestod av det samme, og på tirsdagens trening bestemte jeg meg for å prøve å lage en halvny NanQuan-form. Folk likte den så da går jeg for den i år:)
Men hovedfokus blir uansett NanDao og Shaolin XiaoHongQuan.
Li Nan kom til rommet med venner i dag og, fast inventar på kveldene nå:P

På onsdag hadde jeg først mine faste engelsktimer, før jeg dro veldig tidlig på trening og trente ca 4 timer i strekk. Til slutt ba treneren min meg om å smelle på litt, men da var jeg altfor sliten til å klare noe som helst. Derfor lovet jeg ham at i morgen, da smeller det!
Mye av treningen til slutt ble også brukt til å oversette budskap for Richard til karategruppen her på skolen.

Torsdag fikk jeg vite at timeplanen min er endret så jeg må holde 4 timer mer hver uke. 10. klasse har mistet sin engelsklærer og ville ha meg som ny, så da fikk jeg to ekstratimer med de i uken. I tillegg skal jeg være engelsklærer for alle skolens coacher + utvalgte elever, samt for karatelandslaget.
Treningen på ettermiddagen startet bra, men etterhvert ble hele hallen full så jeg fikk ikke noe plass til å trene. Derfor tok jeg av meg sko og støtter og la meg for å se på treningene rundt om kring.
Etter å ha ligget der i ca 1 time bestemte treneren min seg for at nå var det et passende tidspunkt for meg å kjøre en Shaolinoppvisnig for hele skolen.
Jada, så da var det bare for iskalde og pinnestive meg og få på meg skoene mens jeg prøvde å tøye litt samtidig og gå foran alle.
Men heldigvis gikk det faktisk ganske alright og ble ikke slått med den beryktede stokken i dag:P

Fredag ble litt kaotisk, jeg dro ned til Richard og Patricks Karatetrening og hjalp de med å oversette. Plutselig stod en lærer der og mente jeg hadde time, noe jeg absolutt ikke hadde. Men dro dit likevel og måtte først høre på to lærere diskutere om jeg hadde time eller ikke i ti min før jeg bare tok over klassen og lærte de litt.
Treningen på ettermiddagen gikk ganske ok, fikk masse plass og masse hjelp fra alle. Endelig har jeg begynt å få trent litt Nandu (hoppeteknikk) igjen, gikk skikkelig dårlig, men hvertfall så får jeg trent det igjen!

På kvelden tok alle skolene oss med ut på KTV (karaoke), Patrick spanderte drikke på alle – og blandet litt diverse med sin ekspertise som bartender hjemme i Australia. Jeg turte ikke prøve noen av drinkene hans, men det gjorde coachene, mange prøvde de – veldig mange.
Vi hadde det utrolig gøy og Patrick og jeg ødela en av verdens fineste sanger da vi forsøkte oss på Robbie Williams – Angels.
Richard og jeg dro hjem kl 9 siden vi ikke var i samme partyhumør som resten, men fikk tatt oss en koselig prat om livet og stjernene før vi la oss, hehe.

Lørdagen derpÃ¥ vÃ¥knet jeg av et fryktelig tordenvær, først et lite før det virkelig sÃ¥ pang sÃ¥ hele skolen ristet i flere sekunder etterpÃ¥. Sengen min gynget av tordenet! Aldri opplevd lignende. Og etter det Ã¥pnet himmelen seg kraftig, sÃ¥ kraftig at taket begynte Ã¥ lekke faktisk…
Ut på morgenen dro jeg ned i Wushuhallen hvor alle elevene hadde marsjeringstrening med lærerene som ivrige tilskuere, gøy å se på hvor mye flinkere de har blitt til å marsjere den siste tiden!!

Lunsjen bestod som vanlig av mye latter og groviser med australierne, og spesielt Patrick har nok hatt bedre dager. Han husket ikke helt, men tippet at det hadde gått med 20-30 drinker/øl i løpet av kvelden før. Det syntes vel ganske godt og, hehe:)

Etter lunsj tok LiNan og jeg vår daglige engelsk-kinesisktime, lærer utrolig mye av de altså!! Plutselig ringte en politimann hun (samme politimann som tok oss med ut på middag for et par uker siden) og ba oss forte oss og bli med ham på karatetrening. Så da hentet vi treningstøy og hoppet inn i bilen med han og kjæresten hans. Vi dro til et annet distrikt i Shanghai kalt NanHui som lå ca 2 timer kjøring fra QingPu.

Karateskolen bestod av elever i alderen 8-16 år, noen mer ivrige enn andre som alltid. Men det jeg liker best her er at det er ikke så stor forskjell på oss og kinesere. Barna her er like lekelystne og bråkete som våre barn, og de voksne like oppgitte, hehe.
På slutten av treningen dems holdt jeg et lite foredrag om hvordan man klarer å yte sitt beste på trening og hvor mye respekt treneren dems fortjener som tross alt kjører 4 timer for å holde trening for dem!

På vei hjem kjøpte vi digge wraps fra KFC så der satt LiNan og jeg i baksetet og sølte mat, cola osv over det hele. Skikkelig småsøsken i baksetet med andre ord.
Etter KFC kjøpte de en deilig sandwich til meg fra det franske bakeriet Christine’s:D
LiNan ble etterhvert også heftig bilsyk og kastet pent opp i en pose på veien hjem, kunne man nå bli mer småsøsken i baksetet? Hehehe..

Apropos LiNan så lærte jeg masse nytt om hun denne dagen.
Hun fikk bronse i det Asiatiske mesterskapet i Karate, slått ut av Japan i semifinalen.
Men det sykeste er at hun allerede som 13-Ã¥ring ble Wushu provinsmester i Henan (provinsen hvor Shaolin ligger), og tatt ut til profflaget i Wushu!

Vel tilbake på skolen i 10-tiden tok jeg et kjapt lite møte med Richard og fortalte ham om inntrykkene fra skolen og hvordan Karateklubbene rundt her driftes.
Folkene som driver med Karate her gjør det ikke for penger, men fordi de virkelig elsker sporten, og det må man bare respektere.
LiNan gav opp kjempelønn og en superfremtid i Wushu fordi hun likte Karate bedre, nå får hun ikke en gang lønn lenger!

Denne lørdagen gav masse inntrykk og opplevelser, og jeg sovnet fort med en gang jeg kom meg inn i rommet mitt igjen.

Uke 14 her har kanskje vært den uken som har gitt meg flest nye venner og flere nære venner. Og nå begynner jeg for alvor å innse at det ikke er så ille å bo på andre enden av jordkloden likevel.
Det eneste ille nå er det enorme savnet til Sara, men nå er det bare 2 uker igjen til hun er her og, så da blir jo alt perfekt!:D

PS: Husk bilder på http://picasaweb.google.no/wushunorway/KimIShanghai