Blog Image

GIBSON WUSHU | Nyheter, bilder, film og blogg

Hjemme igjen

TRAD. VM 2012 Posted on Sat, November 17, 2012 07:04:10

Mens jeg samler inn og skal til å redigere film skriver jeg dette innlegget som en oppsummering på en fantastisk konkurranseturné i Kina og Hong Kong.
To intense og helt fantastiske uker med trening, sightseeing, sosialisering og ikke minst konkurranser i Kina og Hong Kong er over. Fra treningsleir på Shanghai Ruida School til VM i Tradisjonell Wushu i Huangshan og til internasjonalt stevne med gradeksaminering i Hong Kong har det gått slag i slag uten altfor mye tid til å oppdatere nett eller reflektere over hva jeg har vært med på.

Nå skal jeg derimot sette meg ned og redigere sammen filmer og bilder jeg har tatt på turen så da blir det masser av mimring og ikke minst refleksjoner.

Her er dog en liten oppsummering:

Shanghai
Shanghai er pÃ¥ mange mÃ¥ter min andre hjemby etter Ã¥ tidligere ha bodd der. Siden det tradisjonelle VM skulle være kun 4 t kjøring unna bestemte jeg meg for Ã¥ bo pÃ¥ skolen min i Shanghai og kombinere dette med trening der i to dager. Det var deilig Ã¥ være tilbake, men visse ting kunne jeg godt vært foruten, som for eksempel skolematen.Det var derfor veldig befriende Ã¥ ha min tidligere sjef David (og nÃ¥ “kinesiske far”) i Shanghai som tok meg med ut pÃ¥ middager o. l. David var ogsÃ¥ registrert som Norges lagleder pÃ¥ VM slik at han ogsÃ¥ kunne ta turen til de gule fjell, Huangshan og følge mesterskapet. Shanghai er forøvrig en svært trang trafikkby og da skal man ha gode kjøreferdigheter for Ã¥ kunne lukeparkere i sentrum, men som bildet under viser klarte David dette med glans – ca 3-4 cm klaring pÃ¥ hver side, imponerende!

Huangshan, VM i tradisjonell Wushu
Etter et kort, men innholdsrikt opphold “hjemme” i Shanghai var det klart for roadtrip til Huangshan for Ã¥ konkurrere i mitt andre tradisjonelle Wushu VM – tredje totalt med det ekte moderne VM.

Forskjellen på moderne og tradisjonelle stiler kan kort forklares med at de moderne stilene krever en helt annen atletisk ferdighet enn de tradisjonelle. Derfor er det et ekstremt toppnivå i moderne Wushu, mens det i tradisjonell Wushu er en enorm bredde. Det er moderne Wushu som følgelig også søker OL-opptak i 2020/24 da det er det som bedrives som toppidrett. Dette gjør at nivået i det jeg kaller ekte wushu VM (moderne) er av en helt annen verden, mens deltakertallet i tradisjonell VM er mye større da flere kan drive med dette på lavere nivå. Å ta medalje her er altså mye enklere, også når man atpåtil blir medaljert ut fra en viss prosent av deltakertallet i klassen (10, 20 og 30%).
Men over til konkurransen: Det var i Ã¥r hele 2900 deltakere i tradisjonell Wushu VM, fra 55 nasjoner. Ã…pningsseremonien fant sted i Huangshan Citys nybyggede idrettsarena med rundt 4000 tilskuere tilstede. Etter det fantastisk storslÃ¥tte showet pÃ¥ utendørsstadion i Shiyan/Wudang under VM 2010 ble dette litt skuffende og amatørmessig, men sÃ¥ var det heller ikke pga Ã¥pningsseremonien vi hadde kommet til Huangshan. Under Ã¥pningsseremonien ble jeg forøvrig intervjuet av 3 TV-kanaler, fordi jeg kan kinesisk, men mest fordi jeg har tattovert “JIAYOU” (stÃ¥ pÃ¥!) pÃ¥ leggene, hehe.

Allerede første konkurransedag var jeg i ilden med min taoistiske hestepisk, Wudang Fuchen. Dette vÃ¥penet lærte jeg da jeg i fjor var rÃ¥dgiver for FRIKAR-produksjonen “8” og bodde i Wudang 3 uker for Ã¥ gjøre research.

Under oppvarmingen pÃ¥ konkurransegulvet skjønte jeg fort at jeg hadde store vinnersjanser da jeg sÃ¥ mine konkurrenter, noe ogsÃ¥ samtlige coacher fra de andre lagene pÃ¥pekte gjentatte ganger. Det gikk dessverre litt til hodet pÃ¥ meg, jeg mistet helt fokus pÃ¥ arbeidsoppgavene og sÃ¥ for meg gullmedaljen. Det ble mye tull pÃ¥ konkurransegulvet med all rytme borte, et par balansefeil og som prikken over i’en falt ogsÃ¥ den ene strømpen pÃ¥ uniformen min ned, bare det var trekk pÃ¥ 0.1 poeng. Jeg endte med skuffende 8.57 poeng, og det i klassen med lavest score til vinneren av alle klassene i VM. 1. plassen i klassen hadde bare 8.72 poeng sÃ¥ allerede uten draktfeilen min hadde jeg vært i nærheten og uten Ã¥ ha mistet fokus med mine smÃ¥feil hadde jeg nok lett vært oppe pÃ¥ 8.90.

Min desidert tyngste dag som konkurranseutøver, jeg har aldri vært sÃ¥ nedbrutt i hele mitt liv og faktisk for første gang i min konkurransekarriere kom det noen tÃ¥rer nÃ¥r jeg gikk og la meg den kvelden. Det var sÃ¥ tungt, og Ã¥ skrive om dette nÃ¥ er faktisk ekstremt smertefullt, mitt livs sjanse til Ã¥ bli verdensmester gikk fløyten og jeg har kun meg selv Ã¥ skylde pÃ¥. Aldri før og heller kanskje aldri igjen kommer en norsk utøver til Ã¥ være bare 0.15 poeng fra VM-gull. Men som sagt har det tradisjonelle VM disse fordelaktige prosentreglene for medaljering sÃ¥ jeg fikk i det minste en bronse i denne klassen (Male group C – Other apparatus), et plaster som ikke dekker en promille av sÃ¥ret en gang.
Dagen derpÃ¥ var det klart for klassen Male group C – Other Nanquan, eller tradisjonelle sydlige stiler hvor jeg børstet støvet av en form jeg lærte av verdensmester Luo Hao i Shanghai 2009. Fortsatt følelsesmessig ødelagt etter dagen før og vel vitende om at jeg i denne klassen var opp mot topputøvere fra Ukraina, Russland, Italia, kinesisk Macau og ikke minst Kina var det ekstremt vanskelig Ã¥ finne motivasjon til i det hele tatt Ã¥ varme opp. Jeg stilte pÃ¥ konkurransegulvet likegyldig, følelsesløs og kald, lot teknikkene bare flyte gjennom uten noen mening og ville egentlig bare bli ferdig. Heldigvis sitter det dog noen Nanquan-reflekser i ryggmargen min som vÃ¥knet til live og jeg fikk en helt grei gjennomkjøring. Nanquan har nÃ¥ gjennom 7 Ã¥r vært min paradegren, og jeg ble godt belønnet med hele 8.84 poeng, tross et par smÃ¥feil. Men i denne klassen var det som sagt umulig Ã¥ hevde seg med sÃ¥ mange toppnasjoner med. Heldigvis klarte jeg %-“cutten” og tok nok en bronsemedalje ogsÃ¥ her, den andre i mesterskapet og tredje VM-bronsen totalt. 8.84 poeng (vinneren hadde 9.06) og delt bronse i en beinhardklasse er ca det jeg forventet pÃ¥ forhÃ¥nd sÃ¥ her var jeg ganske godt fornøyd.
Men det aller beste for meg med å delta i store internasjonale konkurranser som EM og VM har alltid vært det sosiale. Å møte gode venner fra en rekke nasjoner og nå som jeg har konkurrert for Norge i 6 år har jeg fått mange veldig nære venner fra fjernt og nær. Spesielt mange fra det italienske laget og ikke minst franske Jeremy Nguyen er jeg nå veldig god venn med.
Etter konkurransen ble det derfor mye moro med disse fantastiske menneskene. Wushu-familien er virkelig en stor familie med halvsøsken fra 145 land i alle verdens kontinenter. Vi dro bl. a. ut på sightseeing i de vakre Huangshan-fjellene og på shopping i gamlebyen, og ikke minst tok oss litt nattmat et sted mattilsynet nok hadde stengt på flekken.
Men den kanskje mest gledelige “familieoverraskelsen” kom mens jeg var pÃ¥ intens shopping i den provisoriske wushu-handlegaten utenfor arenaen i Huangshan. PÃ¥ vill leting etter utstyr Ã¥ ta med meg hjem ble jeg utsatt for et brutalt bakholdsangrep. Jeg tenkte fort at dette mÃ¥tte være noen litt voldsomme italienere, men nÃ¥r jeg snur meg ser jeg at det er min kjære trener fra skolen i Wudang-fjellene og hans fremste elever, hvorav to var med pÃ¥ “8”-produksjonen i Norge. De deltok nemlig i det kinesiske mesterskapet som foregikk paralelt med VM, og for noen resultater! Sjefen selv tok hjem to gull og beviste nok en gang at han er den desidert fremste Taiji-utøveren i Wudang, elevene tok henholdsvis 1 gull, 2 sølv og 4 bronse. Inkluderer vi da min bronse med Fuchen som jeg lærte av dem stod laget med 3 gull, 2 sølv og 5 bronse i dette stevnet.Les mer om min VM-deltakelse pÃ¥ Norges Kampsportforbunds pressesider:
http://www.mynewsdesk.com/no/pressroom/norges-kampsportforbund/pressrelease/view/nok-en-vm-bronse-til-kim-gibson-811724

Hong Kong International Wushu Competition and Duanwei grading
…det er det lange navnet pÃ¥ arrangementet jeg var med pÃ¥ i Hong Kong. Jeg deltok her først og fremst fordi timingen med VM passet perfekt til Ã¥ kunne dra ned dit for Ã¥ konkurrere. I tillegg ønsket jeg Ã¥ delta i en konkurranse hvor jeg kunne gjøre absolutt alt jeg har deltatt i gjennom min konkurransekarriere, sÃ¥ jeg meldte meg pÃ¥ i hele seks klasser. Det at det ogsÃ¥ er godt og varmt i Hong Kong var heller ingen ulempe da jeg vurderte om jeg skulle ta turen eller ikke.

Hong Kong er en fantastisk by, det er som Kina, bare at alt fungerer ble vi enige om vi som var der. Og når det første som møter super Monopol-fanen meg (Monopoly både på iPad og Playstation 3) på det lokale kjøpesenteret var dette human size spillebrettet var jeg solgt, Hong Kong er verdens beste by!
Som en del av stevnet hadde de ogsÃ¥ en egen evaluering i forbindelse med det kinesiske gradsystemet “The Duanwei of Chinese Wushu”. Jeg meldte meg opp til denne evalueringen som er todelt; del 1 er teori hvor jeg leverte inn et langt essay om wushu og del 2 som er den praktiske utførelsen. Jeg meldte meg først opp til den fjerde graden 4 duan, men fikk etter en videoevaluering beskjed av arrangøren om at jeg egnet meg bedre et par grader opp, til 6 duan. Kravene var tilsynelatende Ã¥ skrive essay og Ã¥ fÃ¥ en snittscore pÃ¥ over 9.1 poeng. Men plutselig mÃ¥tte jeg ogsÃ¥ skrive en eksamensoppgave PÃ… KINESISK! Heldigvis fikk jeg med meg en fra Guangzhou University som hjalp meg med Ã¥ skrive pÃ¥ diktat hva jeg sa, og etter 1,5 time var ogsÃ¥ den veldig uhyggelige overraskelsen gjennomført.

Da jeg fikk deltakerlisten ble det dog et lite sjokk. KUN mitt navn som ikke var kinesisk på listen, alle andre utøvere var mer eller mindre profesjonelle fra diverse skoler og universiteter i Kina. Men da det var klart for konkurranse og jeg dagen derpå kom til konkurransehallen hadde de fjernet meg fra alle disse listene og satt meg opp i egne internasjonale klasser, kun for meg. To av klassene var til eksamineringen av Duanwei-graden så det var greit nok, men jeg nektet å konkurrere mot meg selv i de 4 andre klassene.

Etter mye om og men kom jeg til slutt med i den kinesiske klassen for Tradisjonell Nanquan og møtte her flere utøvere fra Nanquan’s fødested, Guangdong. Det var 9 utøvere i denne klassen, de fleste av sør-kinesisk opphav. Jeg var først ut og følte selv at jeg hadde gjort en ekstremt bra forestilling, mye bedre enn da jeg gjorde samme form pÃ¥ VM og uten slurvefeil. I tillegg hadde fighterinstinktet i meg vÃ¥knet igjen, endelig fikk jeg konkurrere ordentlig med en skikkelig god følelse! Og god følelsen ble helt fantastisk da jeg fikk min endelige poengsum, 9.40! Ny personlig rekord som bekreftet mitt eget inntrykk av hva jeg hadde gjort. SÃ¥ var det Ã¥ vente og se hva det holdt til, jeg trodde selv at det kunne holde til medalje. Utøveren etter meg fra Guangzhou fikk 9.35, sÃ¥ kom de pÃ¥ rekke og rad, 9.2, 9.3, 9.05, 8.7, 8.2 osv. Og til slutt var det ikke fler igjen – jeg vant! Jeg slo for første gang kinesiske utøvere i deres egen gren. Dette var ikke landslagsutøvere, men likevel var jeg ekstremt fornøyd med dette, kanskje min beste prestasjon, bÃ¥de hva gjelder teknisk utførelse, poengsum og sportslig nivÃ¥. Det at jeg i tillegg fikk 5 “gratisgull” som eneste utøver i de internasjonale klassene var ogsÃ¥ en fin bonus og en fin mÃ¥te Ã¥ avslutte 12 Ã¥r med konkurranser pÃ¥, hvorav 6 Ã¥r pÃ¥ landslaget.

Hong Kong-oppholdet ble avsluttet med besøk til den fantastiske “Big Buddha” som pÃ¥ toppen av Lantau Island rager 34 meter over bakken fra sin egen sokkel. Høydepunktet var dog kanskje den 25 minutter lange turen med taubane opp dit med en helt fantastisk utsikt over Hong Kong og fjellene rundt.

Men det var en ting jeg MÅTTE få med meg i Hong Kong. Et sted jeg har villet dra siden jeg var liten og som jeg føler jeg er den eneste i verden som ikke har fått besøkt. Jeg har vært i alle verdens hjørner, men det er et land jeg har villet dra til i årevis uten å få gjort før nå, nemlig DISNEYLAND!
Det var rett og slett magisk, jeg gikk og smilte i timesvis mens jeg nøt den fantastiske filmmusikken til Disney, tok diverse berg og dalbaner, hilste på figurene så på det fantastiske 5D-showet PhilarMagic og shoppet ALTFOR mye. En alt i alt fantastisk tur avsluttet på et fantastisk sted, i drømmeland.

Takk for nå og takk til mine kjære sponsorer som lot meg få være med på nok et fantastisk eventyr.
www.myrevolution.nowww.superdry.comwww.cityselfstorage.nowww.fightlab.no



Bronse med Wudang Fuchen i våpenklassen

TRAD. VM 2012 Posted on Thu, November 08, 2012 17:40:23

Kommer tilbake med mer, ny klasse i Tradisjonell Nanquan i morgen.



Nok et VM, nok et hellig fjell

TRAD. VM 2012 Posted on Thu, November 01, 2012 17:02:32

Wudangshan, Emeishan, Suzhou og nå HUANGSHAN! Nytt hellig sted i rekken, og ikke minst nok et gigantstevne venter når jeg til helgen drar på min årlige Kina-tur.

I tillegg til konkurransen i Huangshan blir det også treningsleir på min gamle skole, Shanghai Ruida School og etter stevnet blir det internasjonalt stevne i Hong Kong.

I Huangshan skal jeg konkurrere i Fuchen (hestepisk) fra Wudang og tradisjonell Nanquan (sydlig stil). Har ikke altfor store forhåpninger med Fuchen siden jeg kun lærte dette på treningsleir i Wudang-fjellene for 1,5 år siden, men det blir gøy å delta!

Se film fra treningsleiren her:https://youtube.com/watch?v=LF0WnhNWkfY%3Frel%3D0
Gleder meg stort, updates kommer fortløpende her.



Kim Gibson på Asiaturné og VM i Kung Fu

TRAD. VM 2012 Posted on Tue, October 16, 2012 15:46:31

Kun få uker igjen til VM i Tradisjonell Wushu!

Les forhåndsomtale med pressemelding og portrettintervjuet fra Norges Kampsportforbund her:
http://www.mynewsdesk.com/no/pressroom/norges-kampsportforbund/pressrelease/view/kim-gibson-paa-asiaturne-og-vm-i-kung-fu-803743